GLEM ALDRI.......


Litt om vår tur innom Ravensbrück

 

Ravensbrück som stort sett hadde vært en leir for kvinner og barn - var gripende. Å kunne tenke seg inn i situasjonen for kvinner som måtte gi fra seg barna sine uten å vite hvor de ble av - var ikke vanskelig for oss som selv har barn.

Men å sette seg inn i hvordan det hele måtte føles er vi nok ikke i stand til.

At noen er så syke at de lager en smal, lang steingang for å drive skytetrening på kvinner - er for oss helt utenkelig. Tanken på redselen og smertene disse kvinnene må ha følt er helt forferdelig.

Forsøk på kvinner, ved å operere ut muskler ut av lår og legger... var avbildet flere steder. Og de holdt på gang på gang til man ikke lenger kunne gå og kanskje måtte amputere benet!

Detaljerte beskrivelser av hvordan bl.a. sterilisering og abort skulle foretas fantes i bøker som lå tilgjengelig. Man må anta at inngrep ble utført uten bedøvelse.

At det ble foretatt forskjellige forsøk på barn var også vist i bilder på veggen... grusomt å se hvor tynne og syke de så ut. 

Det var fint å kunne legge ned roser ved vannkanten der asken til alle ofrene var strødd, for å minnes alle de som med kaldt blod ble myrdet i denne leiren.


Ravensbrück

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Forlegningsbrakker i Ravensbrück konsentrasjonsleir

Ravensbrück var en beryktet konsentrasjonsleir for kvinner i Tyskland under andre verdenskrig. Den lå i Nord-Tyskland, 90 kilometer nord for Berlin i nærheten av landsbyen Ravensbrück. Byggingen av leiren startet i november 1938 på ordre fra SS-sjef Heinrich Himmler, og det spesielle var at denne leiren var primært beregnet på kvinner. Leiren åpnet i mai 1939. Våren 1941 ble en mindre leir for menn etablert ved siden av hovedleiren. I løpet av årene fra 1939 til 1945 var over 130 000 kvinner og 20 000 innom leirsystemet som utgjorde Ravensbrück. I tillegg kom 1.000 unge kvinner i ungdomskonsentrasjonsleiren Uckermark og Moringen. Bare 40 000 overlevde. Selv om fangene kom fra alle land i tysk-okkupert Europa, var de polske kvinnene i flertall, det var ca. 40 000 av dem.

 

Fangene

Den ble tatt bruk tidlig i 1939 og ganske raskt ble de første 50 kvinnene sperret inne. Ikke lenge etter ankom de første 1000 kvinnene fra konsentrasjonsleiren Lichtenburg. Ved utgangen av 1942 var det ca. 10 000 kvinnelige fanger i leiren, og i januar 1945 var det mer enn 45 000 fanger i leiren, mesteparten kvinner. 40 forskjellige nasjoner var representert, blant dem jøder og sigøynere. Fra Norge var det 103 kvinner. Av de 43 danske kvinnene var det mange som reddet livet ved hjelp av de tilsendte Røde Kors-pakkene.

Ved ankomst ble kvinnene nedverdiget ved å bli kledt nakne og deretter beordret i dusjen. Leiren var overfylt og maten og de hygieniske forholdene var elendige. I Ravensbrück opprettet man sommeren 1942 en egen konsentrasjonsleir for ungdommer som skulle tilpasses det germanske systemet. Kvinneleiren ble stadig utvidet med flere brakker, og man opprettet en egen industriavdeling for tradisjonelle kvinnearbeider.

Tysk industri - bl.a. konsernet Siemens - utnyttet fangene maksimalt. Ved siden av selve leiren opprettet det tyske firmaet Siemens & Halske 20 fabrikkhaller, hvor fangene ble satt til slavearbeide. Mer enn 70 underleire sorterte under Ravensbrück. I disse underleirene ble kvinnene særlig utnyttet som arbeidskraft til krigsproduksjon.

Kvinnene fra Lidice

7. juli 1942 ankom 182 kvinner fra landsbyen Lidice utenfor Praha i Tsjekkia. Av disse var det 143 som overlevde. Byen Lidice ble totalt utslettet av nazistene etter attentatet på stedfortredende Riksprotektor Reinhard Heydrich i Praha. Alle menn over 15 år ble skutt, mens de øvrige barna - 82 med slavisk utseende ble sendt til Polen hvor de ble myrdet og de 22 med arisk utseende - ble sendt til Tyskland og tatt hånd om av Himmlers organisasjon Lebensborn. Kvinnene ble sendt til Ravensbrück.

Medisinske eksperimenter

Titusener av fanger ble myrdet, døde av sult, sykdom eller ved såkalte «medisinske eksperimenter». Disse eksperimentene ble utført av leger. Svært ofte benyttet man polske kvinner. Fra 1942 ble det gjennomført en rekke «medisinske eksperimenter» på unge polske kvinner. Disse ble behandlet med sulfonamid i forbindelse med sår og beintransplantasjoner, eller de ble direkte infisert med bakterier. Også norske kvinner møtte denne skjebnen. På unge sigøynerkvinner ble det utført steriliseringseksperimenter.

Den 7. juli 1942 hadde Himmler et møte med tyske leger hvor de drøftet hvordan jødiske kvinner kunne steriliseres. I den forbindelse fikk SS-legen og medisinprofessoren Carl Clauberg beskjed om at Auschwitz står til hans disposisjon. Men den 10. juli drar Clauberg, etter Himmlers ønske, til Ravensbrück for å starte steriliseringen av de jødiske kvinnene. Dette for at Himmler skal få beskjed om hvor mye tid som trengs for å "behandle" 1 000 kvinner. Året etter er han på plass i Auschwitz med sine avskyelige eksperimenter.

Kvinnelige fanger i Ravensbrück, krittmerket på ryggen viser at de er valgt ut for å transporteres bort.

Gasskamre

Mellom 40 000 og 50 000 av alle registrerte fanger ble myrdet. Andre anslag går ut på 90 000 ofre for «tilintetgjørelse gjennom arbeid», sult, epidemier, drap og medisinske forsøk. Mellom 1 500 og 3 000 ble drept med gass. En forsker har konkludert med følgende: «På slutten av 1944 bygget leireledelsen gasskammer og fram til leiren ble befridd beordret SS 5 793 kvinner inn i gasskammeret.»

I tillegg til dette hadde man en spesialaksjon for utryddelse av jødekvinner «14 f 13 for tilintetgjørelse av uverdig liv». Noen ble også drept med fenolinjeksjoner. Høsten 1944 var boforholdene så prekære at leirledelsen tok i bruk telt for å huse ungarske jøder og sigøynere. Kort før krigens slutt ble omkring 7 000 fanger brakt til Sveits og Sverige av det internasjonale, svenske og danske og sveitsiske Røde Kors. De titusener av kvinner som var igjen i leiren ble drevet ut på dødsmarsjer - mot nordvest.

Barna i Ravensbrück

Mange av kvinnene som kom til Ravensbrück var gravide ved ankomsten, og endel kvinner ble sendt til leiren sammen med små barn. De fleste barna døde av sult.

Frigjøringen

27. og 28. april 1945 starter evakueringen av Ravensbrück, og fangene blir sendt vestover, på dødsmarsjer. Den 30. april 1945 befridde Den Røde Arme omkring 3500 syke kvinner og barn og noen få hundre menn som var igjen i leiren. Men selv om befrielsen nå var et faktum så var ikke fangenes lidelser slutt ennå. Mange døde i ukene etterpå, og andre døde underveis hjem.

De Hvite Bussene

Fra Ravensbrück, Neu Brandenburg og Malchow hentet De hvite bussene 7 500 fanger (iflg. Niels Christian Ditleff). Etter frigjøringen ble Ravensbrück kaserne for russiske soldater. Helt fram til 1994 ble bygningene brukt som innkvartering for soldater fra Den røde armé.

Dagens situasjon

I dag er leiren et nasjonalt minnested, innviet 12. september 1959. Foran nasjonenes murer er det laget et gedigent rosebed over massegraven for døde og myrdede fanger. Man tok i bruk det tidligere Zellenbau, av fangene kalt bunkeren. Her fikk 17 land som nazistene hentet sine fanger fra innrede egne rom til utstillingsøyemed. Siden har det kommet flere spesielle utstillinger her .

I 1991 opprettet man en egen utstilling for fanger som ble arrestert i forbindelse med attentatet på Hitler 20. juli 1944. I 1992 kom et eget rom for jødinner og i 1994 et eget rom for sigøynere. Etter befrielsen tok russerne kommandantbygningen i bruk og holdt til i denne fram til 1977. I 1984 åpnet man permanente utstillinger i kommandantbygningen hvor SS hadde holdt til. I 1994 dro de russiske troppene seg tilbake (GUS-troppen) og først da åpnet man området rundt leirinngangen. Dette skjedde i forbindelse med 50-årsjubileet for frigjøringen.