STASIFENGSLET

Litt fra turen vår innom Stazifengslet:

 

Dette ble en STERK opplevelse. Vi fikk to tidligere fanger som guider inne i fengslet, ungdommene fikk en som snakket forståelig europeisk og vi voksne fikk en engelsktalende guide. Ungdommene våre sa i ettertid at det var den BESTE HISTORIETIMEN EVER :)

Å gå rundt i fengslet var gripende, vi fikk se alt fra celler til forhørsrom. I tillegg fikk vi se kontorer, møbler, biler, tog og en innredet fangebil (kamuflert som en grønnsakbil). Vi så vakt-tårn og uteceller med netting i taket.

Dette med å gå rundt med en tidligere fange var veldig spesielt og fengslende. De fortalte alt på en slik måte at vi nesten kunne føle på kroppen hvor skrekkelig dette hadde vært.

At man kunne få familie og venner til å angi sine egne er nesten ikke til å tro. Hvor vondt må det ikke ha gjort å ikke engang kunne stole på sin nærmeste familie. Og dette har skjedd veldig nært opptil vår egen tid. Helt ubegripelig.

Vi anbefaler absolutt en guidet tur innom fengslet!


Stasi sakset fra Wikipedia

Stasis våpen
Stasis politiske fengsel i Berlin-Hohenschönhausen, nå sete for Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen

Ministerium für Staatssicherheit (tysk for «ministeriet for statssikkerhet»), offisielt forkortet MfS, bedre kjent under forkortelsen Stasi, var etterretningstjenesten og det politiske politiet i det tidligere kommunistdiktaturet DDR («Øst-Tyskland») fra 1950 til 1990. Stasi var fremfor alt et undertrykkelses- og overvåkningsinstrument for det statsbærende kommunistpartiet, Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), som hadde som oppgave å overvåke alle sider ved innbyggernes liv og bekjempe motstandere av regimet. I kommunistpartiets språkbruk var Stasi «partiets skjold og sverd», og de fast ansatte var så å si uten unntak medlemmer av kommunistpartiet SED. Stasi, som hadde KGB som forbilde, hadde hovedkvarter i Øst-Berlin, med et omfattende bygningskompleks i Lichtenberg. Organisasjonen ble ansett for å være en av de mest effektive og forhatte sikkerhets- og etterretningstjenester i verden, ikke minst på grunn av et omfattende nettverk av angivere.

«Partiets skjold og sverd»

Organisasjonen ble grunnlagt i 1950, og overvåket alle sider av borgernes liv. Den var modellert etter det sovjetiske KGB. MfS sto under kontroll av lederen for Det Nasjonale Forsvarsrådet, som var identisk med generalsekretæren for det statbærende kommunistpartiet SED, og ble ledet av en minister som kommuniserte direkte med SEDs generalsekretær. Det tette forholdet mellom partiet og sikkerhetstjenesten var et resultat av organisasjonens tiltenkte plass i det politisk-ideologiske systemet i DDR, og Stasi ble offisielt omtalt som «partiets skjold og sverd».

I årene 1953 til 1957 var Ernst Wollweber organisasjonenes leder. Fra november 1957 til 1989 var Stasi ledet av Erich Mielke som Minister für Staatssicherheit. Per 31. oktober 1989 hadde MfS totalt 91.000 ansatte. I tillegg kom et stort antall informanter. Man regner med at det i DDR var én ansatt i sikkerhetsapparatet per 180 innbyggere.[1] Stasi hadde nesten 100.000 ansatte til å overvåke ca 17 millioner østtyskere. Til sammenligning nøyde Gestapo seg med mellom 40.000 og 60.000 ansatte til å overvåke ca 80 millioner borgere. [2]

Informanter

Haus 1, Byrå for ledelse av Ministeriet sett. Til høyre for denne ser vi Haus 2, setet for Hauptabteilung II (HA II-Kontraspionasje). Midt i bildet i bakgrunnen sees kantine og kjøpesenter for Stasimedarbeidere.
Tilholdssted for Hauptabteilung III (HA III) i Berlin-Lichtenberg, Gotlindestraße

Stasi hadde et stort nett av angivere. Deres informanter var delt i flere grupper. De fleste var såkalte IM, Inoffizielle Mitarbeiter (uoffisielle medarbeidere). Disse fungerte kun som angivere, og ble i liten grad informert om hva hensikten med deres virksomhet var, eller hva opplysningene de ga, ble brukt til. Etter MfS' egne tall utgjorde disse i desember 1988 til sammen 174.000 personer. I løpet av DDRs eksistens regnes det med at MfS hadde til sammen minst 600.000 uoffisielle medarbeidere.[3]

Stasis rolle i overvåknings- og undertrykkelsessamfunnet i DDR er behandlet i både litteratur og film, blant annet i filmen De andres liv.

Utenlandsetterretning

Stasi drev også etterretning i forhold til andre land. Gjennom det meste av organisasjonens eksistens var denne virksomheten ledet av Markus Wolf, som rangerte som nummer to i Stasis hierarki. Stasi hadde også vanlige spioner i utlandet. En av de mest kjente Stasi-agentene i utlandet er Günter Guillaume, den vest-tyske forbundskansleren Willy Brandts rådgiver. Skandalen som fulgte av avsløringen av Guillaume som Stasi-spion førte til forbundskanslerens fall.

Etter den tyske gjenforeningen ble det dessuten avslørt at Stasi hadde støttet venstreekstremistiske terrorgrupper som RAF. Dette skjedde først ved at Stasi ga sikkert opphold og nye identiteter til RAF-medlemmer, senere også gjennom våpentrening.[4]

De krigsbarna med norsk mor og tysk far som havnet på barnehjemmet Kohren-Sahlis i Sachsen [5], ble i hemmelighet frastjålet sin identitet av Stasi. Barna ble bortadoptert i DDR, men norske myndigheter nektet adopsjonsbevilgning fordi de på sin side ble nektet å inspisere hjemmene barna ble sendt til. Barna vokste derfor opp som norske borgere i en tid med fiendskap mellom Vesten og østblokklandene, noe som gjorde livet svært vanskelig for dem. De fikk heller ikke de norske passene de hadde krav på. I stedet utstyrte Stasi spioner med barnas navn og identitet, og sendte på 60-tallet disse «gjøkungene» til de norske familiene som hadde etterlyst dem, og derfor tok imot dem i den tro at dette var de bortkomne barna. [6]

Avvikling

Stormingen av Stasi-hovedkvarteret i januar 1990

Under DDRs siste dager ble Stasi omorganisert, for så å bli oppløst. I november 1989 skiftet organisasjonen navn til Kontoret for nasjonal sikkerhet (Amt für Nationale Sicherheit, AfNS). Dette kontoret skulle ha svært reduserte oppgaver og fullmakter, og en langt mindre stab enn Stasi hadde hatt. Kontoret var likevel bemannet med gamle Stasi-funksjonærer som fortsatt satt på Stasis omfattende arkiver og nettverk av informanter. På denne bakgrunn ble AfNS vedtatt oppløst i desember 1989, bare en måned etter navneskiftet. I januar 1990 ble denne beslutningen iverksatt. Organisasjonens hovedkvarter ble samme måned stormet av rasende borgere, men ikke før Stasi-offiserer hadde ødelagt en rekke kompromitterende dokumenter.